Intervju med Tone Molnes

1. Hvem er du og hvor holder du til?

Jeg er Tone, 31 år og bosatt på Sunnmøre. Jeg holder til på øya Giske utenfor Ålesund, kontorlokalene til Øygardshamna. Her er jeg så heldig å ha arbeidsplassen min sammen med flere bedrifter innen kreativ industri og kulturnæring. Har vokst opp ved kyst og Sunnmørsfjell der interessen for friluftsliv fikk spire og gro. Så sitter jeg ikke urolig på kontorplassen min, er jeg ute og løper i fjellet på jakt etter ro og inspirasjon.

2. Hvorfor ble du bryllupsfotograf?

Det at jeg valgte å satse på bryllup var egentlig litt tilfeldig. Jeg fikk ta bilder i bryllupet til noen bekjente, og satt igjen med en utrolig god følelse. Jeg oppdaget å ta bilder av mennesker på en helt ny måte. De sterke relasjonene man har til hverandre og de rundt seg er ikke alltid like lette å sette ord på. Men på slike dager, som en bryllupsdag, kommer de så sterkt til syne. Gjennom bildene mine fikk jeg formidle kjærligheten de deler. Gleden de deler. Livet de deler. Og det er nettopp dette med formidling som er kjernen i det jeg gjør. I tillegg til å få vise hva andre føler, får jeg også vise en del av meg selv. Gleden ligger i å kunne formidle det gode man ser i menneskene rundt seg.

3. Hvordan ser en typisk dag ut for deg når du ikke fotograferer bryllup?

Fordelen med å være selvstendig næringsdrivende er at man i stor grad styrer sin egen arbeidsdag, og variasjon er viktig for meg. Om jeg ikke er ute på oppdrag er det redigering av bilder på kontoret og møter med kunder. Jeg liker også å finne nye lokasjoner til prosjekter, og er stadig på oppdagelsesferd i nærområdet. Jeg er nok også over gjennomsnittet glad i fysisk aktivitet så er været på topp sniker jeg som regel inn en løpetur til fjells før jobb.

4. Har du noen gang gjort en tabbe, og hvordan rettet du opp i det?

- Ja! Under et av de første bryllupene jeg hadde klarte jeg å legge igjen kameraet mitt utenfor kirken. Vi skulle videre til en lokasjon et stykke unna og når vi da skulle starte å skyte hovedbildene stod jeg der uten kamera. Heldigvis var forloverne litt sene med å reise fra kirken, så en telefonsamtale og litt venting reddet det hele. Brudeparet tok det med knusende ro (tilsynelatende, så takk til dem), men det lærte meg raskt å få inn gode rutiner med tanke på håndtering av utstyr samt backup.

5. Vis oss et bilde som du er veldig fornøyd med. Hvorfor valgte du akkurat dette bildet?

Energien dette paret hadde under fotograferingen ble jeg helt fanget av. Det er så fint å se at man benytter alle muligheter for å være nær hverandre. En helt egen ro i blikket hennes. Lyset vi fikk denne kvelden la et ekstra moment til bildet.

6. Hvor er du og hva gjør du om 5 år?

Selv om jeg er en person som liker å planlegge har jeg sjeldent et så langt perspektiv på mine planer. Men drømmer og ønsker for fremtiden skal det ikke stå på. Jeg håper at jeg fortsatt kan drive med det jeg elsker. Kunne fortsette å utvikle meg og ha evnen til å stadig være søkende mot det som gir meg inspirasjon. Kanskje bor jeg på et sel med noen geiter på fjellet og har tidenes beste utsikt på kontoret. Jeg fotograferer definitivt fortsatt bryllup!

7. Hvilken fotograf har inspirert deg mest opp gjennom årene?

Andria Lindquist har inspirert meg mye. Både gjennom bildene sine, men også som person. Energien til denne dama er rå.

8. Hvilken fotograf synes du er mest spennende i Norge nå for tiden? (ikke nødvendigvis bryllup).

Mats Bakken synes jeg har mye spennende på gang. Interessante og gode portretter i sort/hvit. Sigrid Bjorbekkmo er også veldig dyktig, med et helt eget uttrykk i bildene sine.

9. Beskriv ditt drømmebryllup å fotografere og hvor dette finner sted!

For meg handler det om paret og deres unike identitet. De har en avslappet stil og har satt sitt eget preg på dagen. Det skjer ofte noe med bryllupets særegenhet når paret virkelig har hørt på sin egen stemme. Det kan gjerne være et lite og intimt bryllup ved havet, vielse i hagen med sine nærmeste, eller kanskje et bohemsk bryllup i København.

10. Hva er din guilty pleasure?

Denne er jeg litt flau over for jeg eier ikke begrensninger i det hele, i hvert fall ikke når jeg er alene. Jeg er SÅÅ svak for potetgull! Jeg kan støvsuge hver pose jeg kommer over! Kommer jeg på besøk og du tenker at vi skal kose oss med potetgull dagen etter? Bare å glemme, jeg har sikkert spist den i løpet av natta. Mulig at jeg har blitt preget av å ha 4 søsken og at vi gikk inn i overlevelsesmodus hver lørdag det kom en liten skål med potetgull på bordet. Pleace don´t judge me! Jeg er egentlig veldig god på å dele!