Intervju med Henrik Beckheim

1. Hvem er du og hvor holder du til?
Jeg heter Henrik, er 32 år gammel, pappa til Lykke Amalie på straks 2år, bor i Oslo, er fra Oslo, og er fotograf på 10. året.

En lesestol står midt i stuen. I den sitter jeg. Ved siden av meg er det en kaffekopp og siste utgave av D2, fordi jeg synes bildene der er så fine. Spesielt Fandango sine. Til venstre står det et hvitt piano med innrammede bilder av meg og datteren min på. Vi smiler. Foran meg er det et leketeppe med en togbane fra Ikea, en bok om Gruffalo og to fargeblyanter. Til høyre er det et bambusbord med en bunke fotobøker av Cartier-Bresson, noen snille takkekort fra brudepar, et par blader, kamerabatterier, en diktsamling av Falkeid og en stor iMac. En hvit stol står klar for jobbing. Og et bonsai-tre omfavner det hele.

I gangen står det et par treningssko som brukes til å løpe i skogen. En liten fargerik stumtjener med noen små nyinnkjøpte tunikaer i str. 2 år og et par mindre sko står klar. Klærne og skoene er ikke brukt ennå. Utenfor er det grønt, med et slør av gull. Morgensolen står opp i takt med lyden av kaffetrakteren. Klar for skogen. Klar for arbeidsdagen. Et øyeblikksbilde av livet mitt per juni, ’17.

2. Hvorfor ble du bryllupsfotograf?
Jeg er sentimental og øyeblikksbasert. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid vært opptatt av å ta vare på ord, stemninger, øyeblikk. De er så flyktige og passerer så fort. Tidligere trodde jeg at jeg kom til å jobbe med musikk og innspilling av album og sanger. Nettopp fordi jeg ønsker å forevige ting som ikke kan gjøres på nytt. Jeg studerte faktisk musikk og lydteknikk. Jeg fortsatte med musikken og spiller på pianoet mitt hver eneste dag, men jeg falt for det fotografiske da jeg var rundt 16-17 år. Jeg kunne gå ut og være totalt oppslukt av å fange lyset; soloppgang, ettermiddag, solnedgang, i ere timer. Jeg glemte tid og sted.

Jeg ville fange de avgjørende øyeblikkene. Henri Cartier-Bresson ble min ledestjerne; ett bilde kan si så mye, og vær en hel verden i seg selv. Etter et par år jobbet jeg som fotograf for aviser, magasiner og nyhetsbyråer. Men sjangeren min har alltid vært reportasje – det dokumentariske, det ekte. Skildre det som skjer naturlig. Derfor passer bryllupsdager helt perfekt for meg å jobbe med. Det er kombinasjonen av en særdeles følelsesladet dag, med fullt av potensielle øyeblikk, mellommenneskelig dynamikk, relasjoner, raske skifter av rytme, stemninger og sjeldne situasjoner.

3. Hvordan ser en typisk dag ut for deg når du ikke fotograferer bryllup?

Jeg bruker mye tid på å bli kjent med brudeparene, så det blir mange møter med kaffe+kake i Oslo sentrum. Ellers blir det mye bilderedigering, planlegging, administrativt arbeid, tlf-samtaler og kontorarbeid. Jeg driver også mye med 1til1 konsultasjoner og mentoring, er veldig glad i å hjelpe nye fotografer følge drømmen sin, og veilede dem i oppstart av bedriften. Før arbeidsdagen tar jeg ofte på meg joggeskoene og løper i skogen eller går bort på treningssenteret og løfter vekter. Bryllupsfoto er også krevende fysisk arbeid; du jobber gjerne i 12-14 timer med et intenst fokus, bærer tungt utstyr i mange varmegrader på sommerstid, og du må være klar for det uventede. Da er det greit å være i form.

Ellers liker jeg å lage mat sammen med kjæresten min, møte venner, dra på konserter, lese bøker, besøke faren min i Danmark og familien her i Oslo, reise og nyte livet.

4. Har du noen gang gjort en tabbe, og hvordan rettet du opp i det?
Hehe, en gang jeg var i Firenze og skulle fotografere bryllup på den Toskanske landsbygden så var jeg rett og slett så glad kvelden før at jeg danset rundt på hotellrommet, og klarte da å velte en åpnet cola flaske rett ned i kamerabagen min og da bade utstyret i herlig klissete cola. Smart! Det gikk bra heldigvis.

5. Vis oss et bilde som du er veldig fornøyd med. Hvorfor valgte du akkurat dette bildet?

Jeg valgte dette bildet av Kristine & Marius fra deres bryllup på Dömle Herregård i Sverige pga. stemningen, roen og fargepaletten. Når jeg fotograferer portretter på en bryllupsdag så poserer jeg folk minst mulig. Istedet finner jeg et fint område med vakkert lys og forgrunn/bakgrunn og lar brudeparet få en pause for seg selv, og lar dem fokusere på hverandre. Da blir det naturlig.

6. Hvor er du og hva gjør du om 5 år?
Om 5 år gjør jeg akkurat det samme som nå, i større utstrekning, møter mange spennende mennesker, reiser til interessante og flotte steder (jeg e.l.s.k.e.r å reise), opplever vakre bryllupsdager, spiser masse kake, trener for å kompensere for sistnevnte, bor fortsatt i Oslo, driver med musikk på siden, drar til syden på vinteren, leser bøker, kanskje skriver bøker, og har foto både som hobby og som yrke.

7. Hvilken fotograf har inspirert deg mest opp gjennom årene?
Den franske fotografen og kunstneren Henri Cartier-Bresson. Jeg kan fortsatt sitte og se på, beundre, studere, leve meg inn i og nyte ett og ett av portrettene hans i en time av gangen. Han er nok en stor del av grunnen til at jeg faktisk ble fotograf.

8. Hvilken fotograf synes du er mest spennende i Norge nå for tiden?
Først og fremst alle Blikkfangerne-kollegene mine, det er så utrolig mye talent samlet på denne nettsiden! Ellers, i andre sjangre er det også mange, bl.a. Sigurd Fandango for de spennende portrettene, Jonas Bendiksen i Magnum for dokumentarstilen, alltid likt Agnete Brun for Magasinet-portrettene hennes og kamskjellbelysningen, og selvfølgelig Erik Almås for hva han får til og for lyset og de fantasifulle kompositt-komposisjonene hans.

9. Beskriv ditt drømmebryllup å fotografere og hvor dette finner sted!
Menneskene og stemningen er det viktigste i mitt drømmebryllup. Spiller egentlig ingen rolle hvor det er – det er kjærligheten, historien og intensiteten som er viktig for meg. Det hjelper selvfølgelig også hvis paret er flinke til å vise hva de føler for hverandre og er hodestups forelsket. Det trekker heller ikke ned med et bakteppe av en pittoresk italiensk landsbygd, massive islandske fjell- og steinformasjoner, Lofotens vakre urnorske fjorder, eller med Balis sandstrender – da gjerne med en rød lavthengende sol i bakgrunnen. Ja takk.

10. Hva er din guilty pleasure?
Game of thrones på HBO. Sluker alle episodene på rappen sammen med kjæresten min – nesten like effektivt som vi sluker hjemmelaget italiensk pizza på grillen laget med keramisk pizzastein. Mmm. Spiste opp 3 stk på 3 min her om dagen. Hehe. Nammis.