Intervju med Ine Andrea Ertvaag i Petrichor & Pine

portrett-ine-ertvaag

Hvem er du og hvor holder du til?

Jeg er Ine, og jobber under firmanavnet Petrichor & Pine

Jeg er født og oppvokst i Bergen (på tross av en urokkelig Oslo-dialekt), men de siste årene har jeg bodd i Melbourne med min forlovede. Her har jeg tatt en bachelorgrad i dokumentarfotografi, vugget baby-kenguruer i søvn, hatt litt for intime møter med giftige slanger, fått venner for livet og fotografert bryllup i over femti varmegrader. Det har vært en fantastisk opplevelse, men nå er jeg klar for å trekke inn kald, våt Bergensluft igjen i årene som kommer. 

Jeg har alltid elsket å fortelle historier. Da jeg var 6-7 år, laget jeg meg et lite «writer’s corner» på barnerommet mitt, med fargeblyanter, papir og en bitteliten stol. Jeg satt der i timesvis, gjerne med en kopp liksomkaffe (varmt vann fra springen) ved siden av meg, og skrev «bøker», som jeg selvsagt stiftet pent sammen, og dekorerte med illusttrasjoner og bokomslag. Siden da har jeg endret medium fra fargestifter til kamera, men den samme forkjkærligheten for historier driver meg ennå. 

Hvorfor ble du bryllupsfotograf?

For å være ærlig; ved en tilfeldighet. Jeg var 17 år, hadde jobbet beinhardt for å få et perfekt karakterkort ut av videregående, og skulle bli veterinær. Foto var en hobby, og for det meste tok jeg bare kameraet med i stallen eller ut på ridetur.

Da en av mine venner i stallen hadde et familiemedlem som skulle gifte seg, ble jeg spurt om ikke jeg kunne ta litt bilder – de hadde nemlig ikke noe budsjett for fotograf. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg gjorde, men brudeparet var så fornøyd at flere av vennene deres booket meg det kommende året.

Ballen begynte sakte å rulle, og jeg oppdaget fort at jeg kunne ta med min forkjærlighet for historiefortelling inn i bryllupsfotografi. Veterinærgraden ble byttet ut med et fagbrev og en Bachelor i foto, og nå er jeg her. Og jeg elsker det!

Jeg elsker hvor mye følelser, nervøsitet, kjærlighet, spenning og glede jeg får dokumentere. Jeg er en emosjonell svamp som lett blir smittet av hva dem rundt meg føler. Derfor gråter jeg som oftest litt når jeg er på jobb, enten det er når bruden kommer opp kirkegulvet, under talene eller på andre tidspunkter der kjærligheten flyter fritt. Slapp av, jeg er en ninja på å fotografere gjennom tårestrømmen. Det er bare en så innmari fin ting å få ta del i. 

Hvordan ser en typisk dag ut for deg når du ikke fotograferer bryllup?

Jeg bærer nok litt preg av å ha vært student lenge – jeg har en forkjærlighet for rolige morgener. Som regel står jeg opp rundt halv ni, før jeg spiser frokost sammen med min forlovede Phillip mens vi ser en halv episode av Masterchef Australia (repriser, for vi har allerede sett alle ni sesongene flere ganger). Deretter tar jeg meg en treningsøkt, før jeg begynner på arbeidet mitt i tolv-tiden.

Jeg er et B-menneske, og kan fint jobbe meg inn i natten! Hver dag er litt annerledes, men alle inneholder mye bilderedigering, litt skriving, litt blogging, og flere turer innom Facebook enn jeg liker å innrømme.

Har du noen gang gjort en tabbe, og hvordan rettet du opp i det?

Ettersom jeg var helt grønn da jeg begynte å fotografere bryllup som tenåring, ble det nok mange tabber! Heldigvis er det ingen som stikker seg ut som dramatiske. I senere tid har jeg heldigvis fått veldig gode rutiner, så det har gått knirkefritt. Jeg passer alltid på at jeg blir godt kjent med parene mine i forkant av et bryllup (som oftest over rødvin og/eller kake), så jeg vet akkurat hva de ser for seg, og hva som er viktig for dem. Gode arbeidsrutiner og god kommunikasjon er alfa omega!   

Vis oss et bilde som du er veldig fornøyd med. Hvorfor valgte du akkurat dette bildet?

bryllupsfotograf-bergen-ine-ertvaag

Dette er faktisk bare noen uker gammelt. Jeg elsker det fordi det er så ekte. Lee og Steve var litt nervøse for portrettfotograferingen, men dette er tre minutter etter vi begynte, og de var så naturlige, smilende og intime med hverandre fra første stund. Det oppsummerer virkelig hva jeg syns en portrettfotografering skal være: leken og gøy! Dessuten representerer det min fotografiske stil. Litt mørkt og stemningsfullt, uanstrengt og uposert, med dype farger og fokus på godt lys. 

Hvor er du og hva gjør du om 5 år?

Det er akkurat fem år siden jeg ble uteksaminert av videregående, og da trodde jeg jo jeg skulle til Oslo for å bli veterinær. Men her sitter jeg altså og svarer på intervjuet fra Australia, så jeg har lært meg at fem år kan by på mange forandringer! Jeg håper jeg fremdeles kan jobbe som bryllupsfotograf, gjerne både i inn- og utland. Jeg er gift, har kjøpt en liten leilighet med røde mursteinsvegger og en liten peis, og har en japansk spisshund som krøller seg sammen på sofaen mens jeg redigerer bilder fra hjemmekontoret mitt. 

Hvilken fotograf har inspirert deg mest opp gjennom årene?

Nick Brandt og Steve McCurry er mine favorittfotografer. Evnen deres til å bruke bilder til å frembringe følelser hos publikum er helt suveren. Det er få fotoprosjekter som har gjort så sterkt inntrykk på meg som Nick Brandt’s Inherit the dust. Brandt er både naturvernsaktivist og fotograf, og bruker fotografi til å formidle de viktige budskapene sine på en vakker og rørende måte. Jeg anbefaler alle å sjekke det ut!  

Av bryllupsfotografer kan jeg nevne Joel and Justyna, KnowMe Fotografie, og vår egen Frøydis Geithus. 

Hvilken fotograf synes du er mest spennende i Norge nå for tiden? (ikke nødvendigvis bryllup).

Det begynner å bli noen år siden jeg var hjemme i Norge, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er helt oppdatert. Jeg gleder meg til å kunne følge fotomiljøet i Norge fra innsiden igjen! 

Beskriv ditt drømmebryllup å fotografere og hvor dette finner sted!

Et drømmebryllup handler om så mye mer enn rammene rundt. For meg handler det først og fremst om at jeg har god kjemi med paret, og at de er helt oppslukt av hverandre, og viser det! Jeg elsker dessuten par som tør å gå sin egen vei, og som skaper noe helt unikt som reflekterer dem.

Om kirkebryllup og treretters ikke er for dere, gjør noe annet! Gift dere på fjellet, grill pølser i regnet, klin til med dance-off i stedet for brudevals… Mange av bryllupene jeg har fotografert, har vært drømmebryllup i mine øyne, men de har alle vært helt forskjellige. 

Hva er din guilty pleasure?

Jeg har et komplisert forhold til Say Yes to the Dress på TLC. Jeg kan lett se tolv episoder på rappen om ingen stopper meg (heldigvis har jeg en samboer som hater programmet, så jeg blir som oftest stoppet), og blir fryktelig emosjonell på slutten av hver.eneste.episode når de viser et lite klipp fra et av bryllupene. Det er patetisk.